Smålig politikk for arbeidsfolk

Tryggheten for å kunne forsørge seg gjør det mulig å bruke krefter på å komme tilbake i arbeid raskest mulig. Velferdsordninger og rettigheter er en del av sikkerhetsnettet som gir slik trygghet. De er viktige både for den enkelte og for bedriftene. Det gir trygghet for inntekt for arbeidstakeren, og det avlaster bedriftene for kostnader. Dermed gir det også evne og vilje til omstilling og ny vekst i bedriftene. Den gode mstillingsevnen vår gjør oss konkurransedyktige, globalt og på vei til lavutslippsamfunnet. Regjeringen har gjort urettferdige og smålige innstramminger i sluttvederlag, lønnsgaranti ved konkurs og feriepenger for arbeidsledige. Alle er de en del av sikkerhetsnettet til arbeidsfolk.

Sluttvederlagsordningen ble fremforhandlet i lønnsoppgjøret i 1966. Det er i dag et engangsbeløp på maks 80 000 kr, som kan innvilges etter søknad til de som mister arbeidet som følge av konkurs, nedbemanning eller egen sykdom. Regjeringa har valgt å skattlegge ordningen, noe som for mange utgjør ca. 25 000 mindre utbetalt. I tillegg gir det redusert uføretrygd, dagpenger og arbeidsavklaringspenger, fordi sluttvederlaget nå blir regnet som inntekt og skattlegges.

Lønnsgarantiordningen for arbeidstakere som mister jobben sin på grunn av konkurs er strammet kraftig til, og dekker nå bare lønn i en måned etter konkurs.

Ferietillegget i dagpengeordningen er fjernet. Arbeidstakere som har gått ledige i inntil ett år får ikke lenger feriepenger. Også her blir tapet opp til ca. 25 000 kroner. I praksis betyr det at mange ikke vil ha råd til å ta seg ferie, selv om en er tilbake i arbeid. Regjeringens egne beregninger viser i tillegg at avgiftene i denne perioden har økt, regnet i 2017-kroner, med netto nær 4 milliarder kroner. Avgifter har sin fordel i at de gir sikre inntekter til fellesskapet, men derimot sin ulempe ved at alle må betale det samme uavhengig av inntekt. Skatt og avgifter er helt nødvendig for å finansiere vårt velferdssamfunn. Men det må gjøres på en rettferdig måte.

Regjeringa har valgt å prioritere at de rikeste i landet får stadig mindre forpliktelser for å betale inn til felleskapet. Samtidig betaler arbeidsfolk mer, og får mindre når de virkelig trenger det. Virkningen er at forskjellene har økt, og politikken har nesten ikke gitt flere arbeidsplasser i privat sektor.

Disse proriteringene viser et klart og tydelig et signal til velgerne.

Kine Asper, forbundssekretær i Fellesforbundet og medlem i Aurskog-Høland Arbeiderparti.

Publisert i Indre Akershus Blad 1. september.

Foto: Fellesforbundet.